Påskebudskap fra Hans Eminence Erkebiskop Gabriel av Komana Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kjære fedre

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Ingen har større kjærlighet enn han som setter sitt liv til for sine venner (Joh. 15,13)

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at enhver som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3,16)

Når jeg som overskrift har valgt de ord, Kristus sier til sine apostler noen timer før sin lidelse, slik den hellige Johannes beretter, skyldes det to nøkkelord, som begge henviser til Herrens oppstandelse: kjærlighet og liv! For når vi på den dag gleder oss sammen med våre familier, våre menigheter og i klostrene, så er det fordi Jesus nærer stor kjærlighet til hver enkelt av oss og gir oss adgang til livet.

Vi har alle bruk for kjærlighet, og vi er kaldt til livet! Det er en universell virkelighet som deles av alle mennesker på jord. Faktisk er et liv uten kjærlighet meningsløst.

Vi kristne må være vitner om kjærligheten. Det er noe vi klart kan tale om, men i enda større grad bør vi leve det. Det er den mest overbevisende måte vi kan uttrykke oss på i den sammenheng. Det er dét Herren gjorde: Han elsket oss så mye, at Han gav sitt liv for oss. Hans død og Hans oppstandelse er to sider av det samme segl som Han én gang for alle har merket våre hjerter med.

Ja, Påsken er en meget vakker og stor høytid, for den markerer en ”passasje”, en overgang, det er betydningen av ordet ”Pessah” på hebraisk. Det er en gledens høytid vi opplever, for Kristus går seierrik tvers gjennom døden, og den ”passasjen” er endelig! Men vi skal være oppmerksomme på, at selv om Jesu oppstandelse er en begivenhet som er historisk bevitnet, er den ikke statisk og ikke heller stivnet i tiden. Fra den dag ”passerer” Herren hele tiden gjennom våre liv, og Han tilbyr oss sin kjærlighet både her på jorden og i det evige liv. Ved hver hendelse i vår hverdag rekker Herren oss hånden og sier til oss: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet! Men la oss konkret se på hva det vil si.

Når vi betrakter våre liv, alle menneskers liv på jorden, fristes vi av mismod, og vi ville kunne si som Predikeren: Det er alt sammen tomhet og jag efter vind (Pr. 2,17). Så mange ulykker, så mye knust kjærlighet! Alvorlig sykdom, det uventede uhell, aldringen, hvordan allting brytes ned, er alt sammen elementer som kan gjøre oss nedtrykt. Mange unge nærer tvil om sin fremtid og gripes av engstelse, og noen ganger søker de erstatninger uten fremtid.

Stilt overfor en slik frykt og slike engstelser må vi huske på, at før Påske kommer Den Store Fredag med dens lidelse. Vi må atter tenke på Getsemane – Min sjel er bedrøvet like til døden – og på Korsfestelsen – Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Da forstår vi at oppstandelsen ikke bare er en hyggelig familiefest som vi kan glemme igjen i morgen, men et sant kildevell, en hymne til livet og kjærligheten. Når Kristus tok imot lidelse, fornedrelse (kenosis), utestenging, avvisning, den fryktelige ensomhet, apostlenes svik og endelig døden på korset, så er det for at vi gjennom opstandelsens mysterium som fulgte, ikke mere skal nære frykt.

Senere blir Tomas oppfordret av Frelseren til å legge hånden på det sår lansen hadde forårsaket under korsfestelsen. Den handlingen skjer på vegne av hver eneste av oss: Ved å berøre Kristi side mottok apostelen som en gave Guds uendelige kjærlighet og fikk adgang til livet. All tvil som stammer fra mange engstelser og gjenvordigheter, forvandles da til et stort håp og til en trosakt: Min Herre og min Gud! (Joh. 20,28) Ja, likesom til Tomas sier Herren til hvert menneske: Hvis du vil, gir jeg deg min kjærlighet og mitt liv. Og det er til oss Kristus sier: Salige er de som ikke ser, og dog tror! (Joh. 20,29).

Frelserens oppstandelse åpenbarer da for oss den virkelige kjernen i korsets mysterium, nemlig vår Herre Jesu overmåte store kjærlighet til oss, til alle mennesker på jorden.

Kære fedre, brødre og søstre

Ved denne store og lysende høytid omfavner jeg dere alle med stor kjærlighet og glede! Nå er vi oppstandne med Kristus, vi har sett det sanne Lys, og fra nå av er det det guddommelige liv som strømmer i våre årer.

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Paris den 2. / 15. April 2012

Hl. Alexander Nevskij Katedralen, Paris

+ Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark